Den siste dagen i Norge brukte jeg på mine beste venner, både på café og reasturant. Aaah, humoren bare dere forstår er så bra.
Etter å ha sagt hade til mine kjære foreldre møtte jeg en liten gjeng jenter som også skulle til Mexico på Gardermoen. Etter rundt 6 timer venting ble vi en gjeng på 15, fire gutter, resten jenter. Vi kom oss endelig avgårde, og når vi nådde mellomstoppet hadde ingen av oss sovet på rundt et døgn. På Heathrow fant jeg et Nintendo DS spill kalt "My Spanish Coach", noe som passet meg perfekt, så jeg ble sittende å spille det. Etter enda 3-4 timer fikk vi endelig satt oss på flyet til Mexico. Halvparten av billettene våre hadde blitt overbooket og oss det skjedde med fikk bytte til Business-class, der vi ble servert champagne (til de fant ut at vi var for unge), fikk velge mat fra meny, TV, stoler vi kunne gjøre om til senger ++. Det resulterte med at jeg sov nesten hele den 12 timer lange turen, digg. På Mexico City flyplass ble det enda mer venting, i en kø for å sjekke visum besvimte nesten 5 stykker av oss, meg inkludert, og 2 av oss ble fratatt pass og visum. Vi fikk ordnet opp og noen timer etter vi ankom satt vi på bussen til leiren.
Leiren
Når vi kom til leiren, 03.00 norsk tid, fikk vi en merkelig middag og gi til sengs. Dagen etter brukte vi i grupper, nordmenn og dansker for oss, der vi fikk bedre forståelse for reglene og hvilke forventninger vi burde ha til familie og samfunn. På kvelden var det talentshow fra alle landene, og Norges historie på 5 minutter slo faktisk godt an. Fiesta Mexicana fulgte, og vi fikk slå på piñata, danse og synge til mexicansk musikk. Søndagen ble vi delt inn i nye grupper, nå de vi skulle sitte på buss med til busser og fly. Jeg møtte de to andre jentene som skulle til Durango, Michelle og Julia, begge veldig greie. Igjen var det noe feil med billettene, men det ble ordnet fort, og etterhvert satt vi 3, som de eneste utenlandske, på flyet til Durango.
Ankomst
Vi ble møtt av AFS representanten Letty, som også er lærer på skolen jeg går på. Når vertsfamilien min kom ble litt småoverrasket over hvor lave de var, moren er kanskje like høy som meg, men Martha er minst et hode lavere. Vi er virkelig vikinger oppe i nord. Luis er også lav, men han er jo bare 13 år. En liten gentelman er han i allefall, og han bar bagasjen min. Durango er utrolig koselig, men veeelding annerledes enn Norge. Det er rundt 500.000 innbyggere, men det går ikke an å sammenligne med f.eks Oslo. Alle husene er lave, de høyeste bygningene er på rundt 3 etasjer. For nordmenn ser nok byen ganske shabby ut, men det er det som er Mexico, og jeg digger det. Det er veldig mexicansk, ungene leker i gatene, hunder løper fritt og husene har sterke farger. Familien jeg har kommet i er utrolig greie, og siden moren ikke kan engelsk får jeg lære nye mexicanske ord litt etter litt. Av Martha og vennene har jeg for det meste lært stygge ord og slang, haha.
Skolen
Det var merkelig å komme på skolen på mandag, fikk masse blikk og mange kyss på kinnet av folk jeg ikke ante hvem var. I Durango er det ca. ingen hvite mennesker, så jeg er vel litt spesiell der. Klassene er annerledes enn i Norge. Her er det rundt 35-40 i hver klasse, men på en eller annen måte er det ikke trangt heller. I timene følger faktisk de fleste med, de sitter ikke på Facebook eller MSN. Jeg skjønte ingenting den første dagen, så jeg satt bare å skriblet i en kladdebok. Ellers har alle uniform, en t-skjorte eller genser, og det går også an å kjøpe bukse hvis man vil det. I kantinen kan man finne masse mexicansk mat, og ingenting koster mer enn 10 norske kroner. De har masse chips, tacos, burritos, brus, frukt ++, ikke rart Mexico er et av de feteste landene i verden. Har faktisk ikke sett så mange feite mennesker, slik jeg ser det er det ganske likt Norge på fedme. Klassen min har prøve ca. hver dag, men jeg trenger ikke ha de siden jeg ikke skjønner spansk. Jeg skjønner mer og mer hver dag, men det er fortsatt vanskelig å snakke mens jeg er ute med folk, det funker bare med meg selv i hodet.
Hverdag
Martha er veldig flink på å finne på noe, og vi har gjort noe hver dag her nede. Vennene hennes vi har vært mest med er Fannya og Adrien, begge veldig kule. Mexico er veldig chill, og passer meg perfekt.
Vi har vært på kino, der vi møtte på fulle folk (på en onsdag..), slappet av hos Adrien, hos Fannya og hos Karla, sett filmer, vært på café, vært på reasturant, vært på fest, råna (lol) og fått sett deler av byen. Og ja, hvis man går på fortauet i kjøregaten er det vanlig å ble tutet og skreket etter..
Maten
De putter chilli og lime på absolutt ALT. Frukt med chilli, chips med chillisaus, mais fra gaten med lime og chilli.. Kommer ikke på flere eksempler nå, men det er virkelig chilli og lime på alt. Smaker faktisk ikke så ille heller. Ellers er det mye burritos og tortillas her nede, men de er veldig annerledes enn den norske varianten. De har skikkelig Frappe her nede, hurra!
Jeg har det kjempe bra, og dere der hjemme har ingenting å beskymre dere over. Hvis det er noe jeg har glemt er det bare å spørre (gamlinger: det gjør dere ved å trykke på "(antall)kommentarer" under innlegget, til høyre)
Hasta Luego
