lørdag 27. september 2008

irritasjoner, men ikke noe alvorlig

Akkurat nå sitter jeg på computeren bare på slemt mot min søster.
Situasjonen: i går var jeg ute med moren til Martha og kjøpte meg en ny mobil. Når jeg kom hjem sitter som vanlig Martha på min pc, og surfer på nettet. Når vi kom slo vi oss ned i sofaen også, og etter en stund spør hun om det er greit om hun kan ta med pcen på rommet sitt litt. Så grei som jeg er sier jeg at det er greit, og blir sittende og pugge litt spansk med moren hennes. Siden telefonen jeg har kjøpt har stort minne og MP3 har jeg lyst til å legge inn sanger og sånt, og over en time etter hun tok med pcen på rommet banker jeg på og sier "si ifra når du er ferdig. Ikke stress, gjør deg ferdig først", hun spør om jeg trenger den og jeg sier at jeg skal fikse musikk og sånt. Etter ENDA en time som jeg sitter og ser på film kommer hun ut i stua med pcen, men hun bruker den fortsatt. Hun spør om jeg skulle bruke den, og jeg sier ja. Hun ber meg vente litt, men det viser seg at hun har på audio-samtale med kjæresten, og at hun blir sittende der i enda 2 eller mer J**LA timer. Det er umulig at hun han overse at det eneste jeg har å gjøre er å se på klassiske musikkvideoer fra 70-tallet på VH1. Jeg bestemmer meg for å gi enda et hint, og sier "bank på døra mi når du er ferdig med pcen a", og går på rommet mitt, og kjeder meg videre. Tydeligvis var det ikke et hint nok for henne, og det tar ca en time før hun banker på døra mi og sier hun er ferdig. Da var klokka halv 3 på natta, og jeg begynte å bli temmelig trøtt.
Når jeg kom inn i stua på nytt og la laptopen på fanget ser jeg at hun fortsatt er logget på MSN, og at kjæresten fortsatt skriver til henne. Hun later som hun blir oppgitt hver gang han snakker og hun må svare, men da kunne hun vel LOGGET AV?!
Jeg gjør meg ferdig med å oppdatere mobilen min og sjekke mail o.l på godt under en time, og lar henne fortsette med pcen uti flere nattetimer.

Så nå har jeg sittet på pcen i mange timer, og oversett blikkene hennes mot pcen som sier "la meg bruke den, værsåsnill", nå får hun smake egen medisin.

Ok, jeg måtte bare få dette ut, for det er så ofte jeg føler meg skyldig hvis jeg bruker pcen litt, og spør om hun vil bruke den. Hun sier alltid ja, og sitter ofte i mange timer mens jeg ikke har noe å gjøre. Og vi drar aldri ut i hverdagene, noe som er utrolig kjedelig. Mamma; hvis du trodde jeg så mye på tv når jeg bodde hjemme skulle du sett meg nå. Og jeg hater det, jeg har skikkelig lyst til å gjøre noe aktiviteter, jeg blir med på butikken bare for å få litt bevegelse. Heldigvis har jeg snakket med flere av mine ny venner, og de sier de skal ta meg med ut mer. Og i dag blir det fest, vet ikke om Martha skal være med i kveld heller, men jeg må i alle fall komme meg ut av huset.

Når jeg kan spansk litt bedre skal jeg fikse opp disse småirritasjonene, det er ikke noe problem.

Mitt nye nummer er 618 154 8625, tipper det koster svin å ringe og sånt, så dere kommer nok ikke til å få bruk for det. Pappa, du kan si til Ingrid at hun ikke skylder meg 100 kr allikevel, vi har hushjelp som vasker klær, oppvask og huset generelt ganske ofte. Og sist med ikke minst; GRATULERER MED DAGEN SOM VAR, ELSABABE<3

Nå føler jeg meg slem og skal spørre søsteren min om hun vil bruke pcen..

lørdag 20. september 2008

Viva Mexico

Vel, de siste ukene har jeg kost meg som vanlig.
Jeg har blandt annet besøkt bestemoren i en by ca en time unna, vært på kino, vært i en bursdag i en park (utrolig kjedelig pga. det var med noen rare folk i klassen min, men jeg latet som jeg hadde det gøy hele veien. De oppfører seg som om vi har blitt bestevenner, hjelp.), vært hos Adrian, Fannya, Viri, Meño, Nasty, på cafe med bl.a en supergay gutt, daffet hjemme med tv og nett, vært på skolen og begynt å glemme norsk.


Det går litt treigt med spansken, men de siste dagene har jeg begynt å skrive og prøve å snakke mer spansk, og det går faktisk ganske greit, selv om jeg må bruke babelfish og tegnespråk på mye. Ellers har jeg blitt ganske vant til hodepinen, har hatt den i noen uker nå. Ganske slitsomt å alltid prøve å forstå hva som skjer rundt seg, og hva folk snakker om.
Skolen er ganske kjedelig, men det er jo alle skoler. Jeg sitter for det meste og pugger på spanske gloser, hører på musikk, skriver ned det som skjer på tavla, men skjønner lite, eller stirrer blankt ut i lufta. Den måneden som nå har gått hadde jeg ikke prøver (bortsett fra engelsk), men nå som måneden er ferdig må jeg begynne å gjøre alle lekser, ha prøvene og kun snakke spansk på skolen. Det betyr at jeg ikke kommer til å si så mye.


Det var nasjonaldagen til Mexico den 15., men jeg kan ikke si at jeg var ute i gata og viftet med flagg. I steden dro vi på fest på kvelden, malte det mexicanske flagget i kinnene på hverandre og hylte "VIVA MEXICO", i de få sekundene mellom nye sanger og dansingen. Sinnsykt morsom kveld, blir stadig kjent med nye folk.


(Bildet er ikke fra 15. september, hadde ikke kameraet med)

Musikken her nede er forresten utrolig deilig. Er mye elektronisk, men ikke noe lignende av eurotrancen i det hele tatt, her går det i PSY (alle her kaller det psycho, men jeg tror egentlig det er psykedelia), og annen chill elektronika. Jeg har faktisk hørt Madcon's Beggin tre ganger på radio, og jeg hører sjelden på radio, så det er litt kult. Ellers har jeg hørt den tradisjonelle mexicanske musikken, som ikke er noe for meg, og mexicansk rock og elektronika, som helt klart er noe for meg.

I kveld skal jeg overnatte hos Laura med Fannya og fler, men uten Martha Alicia. Tror hun har husarrest, men hun sier ikke noe konkret om det, så ja.. Jeg får dra i alle fall, så whatever.

Vel, hvis det er noe mer er det bare å spørre.

Saludos!

Ps. jeg har prøvd tequila, men slapp av familie, aldri igjen.

tirsdag 9. september 2008

fredag 5. september 2008

hårete, svette mexicanere er myte

Alt er fortsatt kjempe flott med meg, vet ikke helt hva jeg skal fortelle.
De siste dagene har vi brukt på å henge med venner og slappe av, og selvfølgelig dra på skolen.

Bursdagen min var veldig hyggelig, jeg ble vekt kl 01.00 av Adrian som hadde funnet den norske gratulasjonssangen på internett og spilte den for meg, litt kult. På skolen fikk jeg klem og kyss på kinnet av masse folk jeg ikke kan navnet på, tilogmed en gave fra to gutter i klassen (Ohm, Buddhistisk symbol på tresmykkeaktiggreie), det var kooos. På facebook strømmet det inn med gratulasjoner, takk takk. Ellers fikk jeg en diesel t-skjorte fra vertsfamilien, en annen t-skjorte og sokker, og pysjamas av resten av familien. De fikk lære litt norsk, og synes norske mynter var veldig pene, så pene at vertsonkelen min betalte for alle myntene jeg hadde glemt å veksle før jeg dro, haha. Vi spiste mexicansk mat og litt kake og kom oss i seng litt etter 00.00.




For noen dager siden var jeg, Martha og Adrian ute og kjørte, og en idiot hiver seg ut i veien. Det er sånn det er her, ingen bruker gangoverfeltene, alle bare løper over gaten, men de pleier i alle fall å se seg for. Det virket som denne fyren ville ta selvmord, for jeg er helt sikker på at han så bilen når han løp ut i veien. Takket være Adrians talentfulle kjøring klarte vi å svinge unna og å unngå å kjøre på han med millimenter. Her er det slik at man begynner å kjøre i trafikken når man er 14 år, selv om grensen egentlig er 18. Hvis politiet stopper deg er det bare å gi dem litt penger og alt er greit. Jeg er faktisk overrasket over hvor flinke folk er til å kjøre, de har svære trucks, men klarer å snike seg ut av de vanskeligste posisjoner.

Ellers er alt annerledes, men samtidig veldig likt. Prisene her helt utrolig digge. I kantina på skolen koster ingenting mer enn 10 kroner, taxi på over 10 km koster max 20 kroner, bussen som tar 40 min koster 1 krone og en svær flaske vodka rundt 50 kroner. (Flasken med vodka har jeg ikke drukket, bare sett i butikken og blitt overrasket over prisen, mamma og pappa..) Jeg blir tilbudt øl til all slags mat, og har faktisk sagt ja noen ganger nå. Det smaker bedre og bedre, og når jeg kommer hjem blir det nok cerveza til hvert måltid.

Vi har en liten katt for tiden også, den skal gies til bestemoren til søsteren min snart, men kunne ønske vi kunne beholde den for alltid.




Skjønner ikke alle som har vært på utveksling som gråter masse de første ukene enda. Selvfølgelig savner jeg alle veldig, men jeg har ikke grått enda. Jeg har det rett og slett veldig bra, selv om dere sikkert innerst inne ønsker at jeg skal ha det forferdelig og savne dere hvert minutt som går. Savner å kunne slå an vitser da, litt vanskelig å få frem personligheten skikkelig med språkproblemer.

Bilder av byen og skolen kommer snart, må bare ta de først!

I kveld skal vi på club, mexican style. VIVA MEXICO!

Adiós!